MIN SKRIVE BIOGRAFI

Jeg kan ikke riktig huske når jeg begynte å skrive, men det var vertfall ikke tidlig.  Jeg var ikke en av de barna som kunne skrive flytende i første, og det tok lang tid før jeg hadde fått orden på alle bokstavene. Hva grammatikken angår har jeg vell enda mye å ordne på.  Jeg skrev sent, jeg hadde og har ingen fin håndskrift og da lærerne ba oss om å begynne å skrive med løkke ble det jeg skrev nærmest umulig å tyde. Men en ting var sikkert, for selv om jeg skrev med en k i ikke og maur som mævr, så likte jeg å skrive. Jeg skrev lenger enn de fleste og hadde de merkeligste ideer om bøker jeg skulle få skrivd. Det ble riktignok aldri noe av, men jeg prøvde å stappe inn roman komplottene mine inn i små stiler på to sider. Her skulle ingen ideer bli igjen ubrukt. Til min sjuende klasse norsk heldags vridde jeg en oppgave om hvordan jorda ville se ut om femti år til en av mine roman ideer som egentlig ikke omhandlet jorda på noen måte. For å få den til å passe skrev jeg at jorda var borte om 50 år. Så kunne jeg begynne å skrive fritt om min science fiction ide med solitter og venúser. Som kommentar til oppgaven fikk jeg at jeg hadde mye fantasi, jeg er fortsatt ikke helt sikker på om det var ment i bare positiv forstand.

På ungdomsskolen lærte jeg at det ikke gikk ann å bare sprenge jorda hver gang vi fikk en skrive oppgave jeg ikke likte. Å skrive rundt oppgaven passet seg ikke. Min tidligere litt vell høye selvtillit i skriving falt betraktelig, for nå var det visst ikke poppis med å bruke ord man ikke helt forstår og fine mellomord som derfor, ettersom, likevel, dog, vell og uansett. Jeg sluttet å skrive på fritiden, og ble utrolig perfeksjonistisk på nesten alt jeg skrev. Plutselig måtte hvert ord bearbeides ti ganger før jeg i det hele tatt kunne tenke på å gå videre til neste. Det ga gode resultater, men jeg synes ikke det var noe morsomt å skrive lenger. Rett og slett fordi morroa var borte i det, det ble en jobb. Jeg skrev det jeg fikk beskjed om å skrive, men var alltid veldig glad for å være ferdig med en tekst.

 Gjennom ungdomsskolen begynte jeg å skrive mer og mer metaforer og beskrivelser og mindre og mindre action i fortellingene mine. I novellene jeg skrev skjedde det minimalt, og alt foregikk i tilbakeblikk og sanser. For eksempel en novelle jeg skrev, var på ca 2000 og det eneste som faktisk skjedde var at hovedpersonens mobil ringte og hun tok den fram. 

Jeg er fremdeles ikke blitt kurert for min perfeksjonisme skriving. På videregående har det blitt så knapt med tid gjennom hverdagen at jeg ikke har fått tid til å bearbeide og editere tekstene mine så mye jeg helst ville. Det at jeg har måttet levere så mange ”uferdige” tekster har holdt meg våken mang en natt. Det er å oppblåse det litt, men jeg blir ofte sittende og ruge over alt jeg kunne gjort bedre etterpå. Gjort er gjort er aldri et ordtak jeg helt har klart å leve etter, noe som er vanskelig når alt skal være perfekt i tilegg.

MITT LIV PÅ FACEBOOK

Jeg fikk facebook som ganske ung, mens det fortsatt ikke var noen serlig andre som hadde det. Folk satt for det meste på nettby, og etter et par måneder hadde jeg vell skrapt sammen sånn 30 venner. Jeg husker en gang jeg var i Oslo på besøk hos ei som bodde der. Vi gikk inn på facebooken henens med ingen ringere en 300 hundre venner, der var "teknologien" kommet litt lenger enn utpå landet. Jeg hadde ikke noe imot å ha få venner, det var noe av grunnen til at jeg boikottet nettby, for det eneste som det så ut til å bety noe var venneantallet. Men det var ganske kjedleig å henge på face uten noen å henge med, så noe serlig aktiv var jeg ikke. På ungdomsskolen begynnte flere å få seg det, og etterhvert ble det litt mer interessant å sitte der. Jeg var ikke avhengi, men jeg stakk nå innom noen ganger daglig for å sjekke hva nytt som hadde skjedd.

Nå, har nok facebook tatt litt overhånd. Jeg gjør fremdeles ikke så mye der. Opdaterer statusen med quotes en gang i blandt (jeg synes det er så totalt unødvendig å skrive "natta! på statusen hve kveld) og kommenterer på noen bilder. Jeg legger forsåvidt ikke ut noe serlig selv men det er noe jeg må være på. Konstant. Se hva folk foretar seg og holder på med. Snoke rundt på noen med åpne profiler som jeg vet halveis hvem er. En facebook profil kan si mye om enn. Selv har jeg ikke åpen profil, jeg liker ikke tanken på at helt random menensker kan komme og se på bildene mine, men jeg vet det er ganske lett å få tak i dem likevell. Er man på facebook så har man blottet store deler av livet. Det går jo ann å ha en helt lukket profil såklart, slik at det er umulig å legge deg til som venn eller tagge deg osv. Men da blir jo litt av morroa borte igjen, etter min mening.

Et "dilemma" jeg ofte har på face er hvordan å kontakte en person. Hvis de er pålogget kan man chatte med dem, elelrs sende melding på inbox eller wall. Jeg kan faktisk sitte en stund uten aning om hvor jeg skal skrive. Det er så mnage muligheter, og selvom jeg som oftest ender opp med å skrive en privat melding undrer jeg litt. Det er mange som skriver lange hjertemeldinger på wallen sin, legger egentlig veldig ut om hele livet. Og det på et sted ikke bare vennene hans/hennes kan se, men også vennene til den du skrev på wallen til, og vennene til de som kommenterer på inlegget. Facebook er langt fra lukket og jeg har, for å si det som det er, ingen anelse hva jeg samtykker i når jeg er der. Men jeg må, jeg er facehooked.

FORVENTNINGER TIL NORSK

Mine forventninger til norskfaget for dette året:

• Skrive bedre tekster. Lære og øve på å skrive tekster av ulike sjangere
• Lære meg å skrive kåseri og Essay
• Få et bedre ordforåd og få bedre gramatikk i nynorsk
• Lære mer om analyse av forskjellige teskter
• Bli bedre i norsk bokmål rettskrivning.
• Muligens ha noen debatter om temaer som intresserer oss og som det finnes mange forksjellige meninger i.
• Siden jeg såpass intressert i film håper jeg på at vi kan lær en god del om analyse av film, hvordan lage film og hvem som er bak filmen, eventuellt hva de forskjellige gjør.